\documentclass[leqno]{normat}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
\usepackage{amsfonts,verbatim,graphicx,url}
\hefte 1 \aargang 2020 \side 1001 \sider 4

\author{Harald Hanche-Olsen}
\address{Institutt for matematiske fag, NTNU\\
  NO--7491 Trondheim\\
  hanche@math.ntnu.no}
\title{Eksempel på Normatartikkel}
\subtitle{Med instruksjoner for forfattere}

\begin{document}
\maketitle
\section*{Innledning}
Denne artikkelen er samtidig en demonstrasjon av hvordan en
Normatartikkel kan settes, og en kortfattet instruksjon for
forfattere.

Det anbefales at du leser den typesatte utgaven, samtidig som du har
{\TeX}-filen tilgjengelig så du kan se hvordan ting er gjort.

\subsection*{Hva du trenger}
Du må selvsagt ha {\TeX} med en moderne {\LaTeX} inkludert.

Du må også ha klassefilen \texttt{normat.cls}, revisjon 1.26 eller
senere.  (Du finner denne informasjonen nær toppen av filen.)

Vi anbefaler at du bruker pdf{\LaTeX}.
Det er det vi bruker for å sette Normat, så det skulle gjøre
muligheten for overraskelser mindre.
Men om du for eksempel har grafikk som du ikke klarer å bruke med
pdf{\LaTeX}, så kan du godt bruke vanlig {\LaTeX} og overlate til oss
å konvertere til pdf{\LaTeX}.

I tillegg bør du ha orddelingsmønstre i LaTeX for språket du skriver
på.  Se eget avsnitt til sist (side \pageref{orddeling}) om hvordan.

Endelig er det fint om du har fontene Latin Modern tilgjengelig.
Disse er fritt tilgjengelig, men er foreløpig ikke standard i alle
{\TeX}-distribusjoner.  Om du ikke har disse, får du vanligvis en
feilmelding om at filen \texttt{lmodern.sty} ikke finnes.
Da kan du omgå problemet ved å oppgi opsjonen \texttt{nolmodern} til
\verb+\documentclass+.

\subsection*{Noen tips}
Det er fortsatt mange som tror man må skrive \verb+\"o\"a\ae\o\aa+ for
de skandinaviske bokstavene öäæøå.
Men det er over ti år siden det ikke lenger var slik!
Tar du med \verb+\usepackage[latin1]{inputenc}+ kan du skrive disse
tegnene direkte.  (Det kan hende du må bytte ut \texttt{latin1} med
noe annet, avhengig av operativsystem.  Men \texttt{latin1} er det
vanligste idag.)

Om du lar være å ta med filendelsen til \verb+\includegraphics+ kan du
kjøre samme input med både pdf{\LaTeX} og vanlig {\LaTeX}:  For
eksempel vil \verb+\includegraphics{graf}+ søke etter \verb+graf.eps+
dersom du kjører vanlig {\LaTeX}, eller \verb+graf.pdf+,
\verb+graf.png+,  \verb+graf.jpg+ om du kjører pdf{\LaTeX}.

\section*{Preamble}
(Jeg vet ikke hva «preamble» bør hete på norsk.)
Dette er den delen av {\LaTeX}-filen som starter med
\verb+\documentclass+ og ender før \verb+\begin{document}+.

\begin{verbatim}
\documentclass[nolmodern,leqno]{normat}
\usepackage[norsk]{babel}
\usepackage[latin1]{inputenc}
\usepackage{amsfonts,graphicx,url}
\end{verbatim}

Ikke ta med \texttt{nolmodern} dersom du faktisk har Latin Modern
installert.

Bytt ut \texttt{norsk} med \texttt{danish} eller \texttt{swedish} om
nødvendig.  Du kan også liste flere språk:  For eksempel
\texttt{english,swedish} dersom du har engelske sitater i teksten.
Det siste språket i listen er det som vil være aktivt i starten av
dokumentet.  Bruk kommandoen \verb+\selectlanguage+ for å skifte
språk.

Du trenger ikke \texttt{graphicx} eller \texttt{url} om du ikke
inkluderer grafikk eller ikke trenger å referere til URLer.
Ta med andre pakker etter behov.

\begin{verbatim}
\author{Harald Hanche-Olsen}
\address{Institutt for matematiske fag, NTNU\\
  NO--7491 Trondheim\\
  hanche@math.ntnu.no}
\title{Eksempel på Normatartikkel}
\subtitle{Med instruksjoner for forfattere}
\end{verbatim}

Som argument til \verb+\author+ lister du alle artikkelforfatterne om
det er flere, og til \verb+address+ lister du alle adressene etter
hverandre.  Hopp over \verb+\subtitle+ om det ikke er naturlig å ha
med en undertittel.

Enhver Normat-artikkel må ha med følgende
(selvsagt med passende justerte tall):
\begin{verbatim}
\hefte 1 \aargang 2020 \side 1001 \sider 3
\end{verbatim}
Disse kommandoene er uvanlige i {\LaTeX}-sammenheng siden argumentene
ikke skal være i klammeparentes \verb+{...}+.
\verb+\side+ gir nummeret på første side, mens \verb+\sider+ angir
antall sider i artikkelen totalt.

\section*{Selve artikkelen}
Artikkelen starter du slik:
\begin{verbatim}
\begin{document}
\maketitle
\end{verbatim}

Og så ender den selvsagt med:
\begin{verbatim}
\end{document}
\end{verbatim}

Du kan lage avsnitt, underavsnitt og under-underavsnitt med
\verb+\section*+,  \verb+\subsection*+  \verb+\subsubsection*+.
Vi støtter i utgangspunktet ikke flere nivåer -- dette burde være mer
enn nok for en publikasjon som Normat, hvor artiklene vangligvis ikke
blir svært lange.

Du kan få nummererte avsnitt ved å sløyfe stjernen, men vi ser helst
at du ikke gjør det om det ikke er absolutt nødvendig:
Nummererte avsnitt passer nok bedre til litt større og mer formelle
artikler.  (Men om dette kan meningene være delte, og forfatterens
mening veier selvsagt tungt.)

\subsection*{Matematikk}
Vi anbefaler på det sterkeste at du bruker pakken \texttt{amsmath}.
Matematikk i teksten, som $x^n+y^n=z^n$, kan passende skrives mellom
dollartegn (\verb!$x^n+y^n=z^n$!), mens enkeltstående, unummererte
ligninger skrives mellom \verb+\[+ og \verb+\]+.

For ligninger over flere linjer brukes en av de mange konstruksjonene
i \texttt{amsmath}-pakken.
Se dokumentasjonen for denne pakken:  Filen heter \texttt{amsldoc} og
følger med de fleste {\TeX}-distribusjoner.

Unngå \texttt{eqnarray} helt og holdent!  Den gir feil mellomrom.
Bruk i stedet \texttt{align} (eller \texttt{align*} for unummererte
ligninger).

\subsection*{Bibliografi}
Vi trenger å sette sammen en skikkelig bibliografistil og dokumentere
den.  Inntil det er gjor, får forfattere kikke i ferske nummer av
normat og prøve å få til noe lignende.

\subsection*{Diverse småtteri}
Den tradisjonelle kommandoen \verb+\textbf+ setter tekst i en
\emph{fet, bred} type:  \textbf{123}.
I tillegg har vi \verb+\textb+, som setter teksten i en fet, men ikke
så bred type: \textb{123}.
Denne er først og fremst tiltenkt volumnummer i bibliografien, hvor
\verb+\textbf+ kan virke litt vel kraftig.

\section*{Hvordan ta i bruk orddelingsmønstre}
\label{orddeling}
For å dra nytte av orddelingsmønstrene må du ha bygget en
formatfil for {\TeX} med disse orddelingsmønstrene innbakt.
Fremgangsmåten for å lage slike varierer mellom
{\TeX}-installasjoner, men typisk er at du trenger en fil ved navn
\texttt{language.dat} med et innhold omtrent som følger (dette er
filen vi bruker for Normat):
\begin{verbatim}
american ushyph1.tex
=USenglish
=english
danish		dkhyphen.tex
norsk		nohyphb.tex
swedish		sehyph.tex
nohyphenation zerohyph.tex
\end{verbatim}
Filene med orddelingsmønstrene finner du på CTAN:
\url{http://www.tex.ac.uk/tex-archive/language/hyphenation/}.
Men se etter om du ikke alt har dem i din {\TeX}-installasjon først.

Når du har \texttt{language.dat} på plass kjører du ini{\TeX}, normalt
med en kommando som denne: \texttt{initex pdflatex.ini}.
Dette produserer en fil \texttt{pdflatex.fmt} som du bruker sammen med
programmet \texttt{pdflatex}.

\end{document}